Vibe working: slik jobber du med AI i hverdagen

2. februar 2025. Andrej Karpathy — medgrunnlegger av OpenAI og tidligere AI-sjef i Tesla — legger ut en kort melding på X: «There's a new kind of coding I call 'vibe coding', where you fully give in to the vibes, embrace exponentials, and forget that the code even exists.» Han beskriver hvordan han snakker til editoren i stedet for å skrive, trykker «godta alt» uten å lese endringene, og limer inn feilmeldinger uten kommentar til det virker.

To ting er verdt å merke seg. Det første er at Karpathy beskrev dette for helgeprosjekter man kan kaste — ikke for systemer noen skal leve av. Det andre er at definisjonen bokstavelig talt handler om å slutte å lese resultatet. Det er dét som gjør ordet så fengende, og det er også dét som gjør det farlig når det flyttes rett over i arbeidslivet.

Uttrykket tok av likevel. 6. november 2025 kåret Collins Dictionary «vibe coding» til årets ord for 2025, med begrunnelsen at det fanget et kulturskifte langt utenfor Silicon Valley. Karpathy selv har siden tatt til orde for et mer presist begrep — «agentic engineering» — nettopp fordi det ligger håndverk bak når resultatet skal holde.

Forskjellen fra vanlig chat er ikke at modellen er smartere. Forskjellen er at assistenten jobber i materialet ditt — i regnearket, i dokumentet, i mappa, i møtet — og at arbeidet går over flere runder. Du er ikke lenger en som stiller spørsmål. Du er en som gir retning, ser på et utkast, sier hva som er galt, og slipper det videre når det er godt nok.

Det er derfor det gir mening å snakke om en ny arbeidsmåte og ikke bare et nytt verktøy. Og det er derfor de som får mest ut av dette sjelden er de som skriver de smarteste instruksene. Det er de som har ryddigst materiale.

Spør folk hva AI har gjort for arbeidsdagen deres, og de fleste svarer «den skriver tekst». Den største gevinsten er kjedeligere enn som så: den husker møtet for deg, og den gjør det ferdig før du rekker tilbake til pulten.

Se først på hva den skal konkurrere mot. Microsofts undersøkelse «Breaking down the infinite workday» (juni 2025) fant at kunnskapsarbeidere blir avbrutt omtrent hvert andre minutt i arbeidstiden — rundt 275 avbrudd om dagen — og at de i snitt mottar 117 e-poster og 153 Teams-meldinger hver dag. 60 prosent av møtene settes opp ad hoc, uten agenda. Møter etter klokka 20 økte 16 prosent på ett år. Dette er virkeligheten et håndskrevet referat skal overleve i.

Nesten alle som selger referatverktøy siterer Ebbinghaus' glemselskurve fra 1885, gjerne som «du glemmer 90 prosent på en uke». Den beste etterprøvingen av originalforsøket — Murre og Dros, publisert i PLOS ONE i 2015 — gjentok Ebbinghaus' metode og fant en besparelsesscore på 0,30 etter ett døgn og 0,21 etter seks dager. Men det var meningsløse stavelser, pugget av én person, målt som hvor mye raskere han lærte dem på nytt. Det er ikke det samme som å huske en diskusjon om budsjett.

Bruk kurven riktig, så sier den noe mer nyttig enn tallmagien: detaljene forsvinner raskest i de første timene, og gjenlesing kort tid etter er det som stopper fallet. Det er hele argumentet for automatisk referat. Ikke at maskinen husker bedre enn deg, men at den leverer gjenlesingen mens den fortsatt virker — og til alle tolv i møtet, ikke bare til han som førte pennen.

Det er også grunnen til at et referat som kommer fredag er nesten verdiløst. Verdien ligger i at oppsummeringen ligger i kanalen før neste møte begynner.

Referatet er et utkast, ikke et arkiv. Microsoft Research testet sitt eget møtereferat-system med språkmodeller på ekte interne møter (Asthana m.fl., publisert på CSCW 2024). Brukerne fant oppsummeringene nyttige — og de la til, endret og slettet i dem. Det er den riktige arbeidsmåten: den som eide møtet bruker to minutter på å rette opp, og først da deles referatet.

En enkel test på om dere har landet dette: hvis noen i ettertid er uenig i hva som ble bestemt, hvem har rett — referatet eller hukommelsen? Er svaret «referatet», må noen ha lest det først.

Arbeidsflyten som går igjen hos folk som bruker dette daglig: Chat → Researcher → Notebook → Word → PowerPoint → Planner. Først utforsker du, så graver du, så samler du kildene ett sted, så skriver du det presist, så presenterer du det, og til slutt gjør du det om til oppgaver med eier og frist. Det er ikke seks verktøy. Det er seks stadier i én jobb.

Word er det undervurderte leddet. Chat er bra til å utforske og Notebook til å samle, men det er i Word innholdet blir presist, sporbart og delbart. Flytt arbeidet dit så snart du vet hva du mener — ikke før, og ikke etterpå.

To tall verdt å kjenne. Researcher og Analyst — de to resonnerende agentene — var ved lanseringen (juni 2025) begrenset til 25 spørringer per måned til sammen per Copilot-lisens. Det er lite nok til at du bør spare dem til det som faktisk krever dybde. Og da Microsoft lanserte Agent Mode i Excel, oppga de selv at den løste 57,2 prosent av oppgavene i testsettet SpreadsheetBench, som er bygget av 912 ekte spørsmål fra Excel-fora. Det er imponerende for et regneark. Det er også nesten annenhver oppgave som ikke ble løst riktig. Bruk den som en dyktig praktikant, ikke som en revisor.

Skal du bare ha hjelp i møtet, finnes Facilitator i Teams: en agent som holder orden på agenda og fanger opp beslutninger underveis, i stedet for å oppsummere alt til slutt. For mange team er det et større løft enn noen agent de kunne bygget selv.

Prosjekter er grunnenheten. Et prosjekt er en mappe med kontekst: last opp malene deres, tre tidligere leveranser og en kort beskrivelse av hvordan dere skriver. Da slipper du å forklare det samme hver gang, og kvaliteten hopper etter det tredje dokumentet du legger inn — ikke etter den tiende instruksen du skriver.

Cowork er Claudes svar på det Microsoft kaller vibe working: assistenten jobber direkte i filene dine, lager dokumenter, regneark og presentasjoner, kjører langvarige oppgaver og kan settes opp til å gjenta dem på faste tidspunkt. Den er tilgjengelig på betalte planer (Pro, Max, Team og Enterprise), på skrivebordsappen for macOS og Windows, på nett og på mobil.

Legg merke til tillatelsesmodusene — de er selve sikkerhetsnettet. Manuell spør før hver handling, auto lar Claude bestemme med automatiske sikkerhetssjekker, og hopp over gjør ingen sjekker i det hele tatt. Slettebeskyttelse krever uttrykkelig tillatelse før filer fjernes for godt. Førstegangsregelen er enkel: manuell modus, og en kopi av mappa.

Bruk prosjekter som kontekstmapper. Et prosjekt per kunde eller per arbeidsområde, med filene og en kort instruks om hvem du er og hvordan svarene skal se ut. Det er samme prinsipp som i Claude, og det er fortsatt det enkeltgrepet som gir størst forskjell.

ChatGPT Work er agent-modusen: den henter kontekst på tvers av appene og filene dine, legger en plan, jobber seg gjennom flere steg og leverer ferdige dokumenter, regneark og presentasjoner. Den kan kobles til tjenestene dere allerede bruker og kjøre oppgaver på timeplan. Skru på planmodus og godkjenninger, i det minste de første ukene — du vil se hva den har tenkt å gjøre før den gjør det.

Hvilken er best? Feil spørsmål. Det riktige er: hvor skjer arbeidet mitt, og hvilken assistent får nok kontekst til å hjelpe meg der? For de fleste som jobber i Microsoft 365 er svaret Copilot i møtet og i dokumentet, en av de andre når teksten skal bli god, og hva som helst til å tenke høyt. Det er ikke utroskap å bruke to.

Kontekst: legg ved de to siste tilbudene dere vant, prislista og kundens forespørsel.
Instruks: «Her er to tilbud vi vant, prislista vår og en forespørsel fra [kunde]. Skriv et tilbud på maks to sider i samme stil som de vedlagte. Ta med pris, hva som ikke er inkludert, framdrift og forbehold. Ikke bruk superlativer. Merk med [USIKKERT] alt du har gjettet på.»
Kritikk: «Hva ville fått denne kunden til å velge en billigere konkurrent? Foreslå tre endringer.»
Overlevering: ferdigstill i Word, ikke i chatten.

Kontekst: transkripsjonen fra møtet, pluss forrige referat.
Instruks: «Lag tre lister fra dette møtet: beslutninger som ble tatt, oppgaver med ansvarlig person og frist, og åpne spørsmål. Skriv ingenting som ikke ble sagt. Er ansvarlig eller frist uklar, skriv 'ikke avklart' i stedet for å gjette.»
Kritikk: sammenlign med forrige referat: «Hva lovet vi sist som ennå ikke er gjort?»
Overlevering: oppgavene inn i oppgavesystemet, referatet i kanalen — samme dag.

Kontekst: eksporten fra regnskapet eller timeføringen.
Instruks: «Her er timer og fakturert beløp per prosjekt for siste tolv måneder. Finn de tre prosjektene med dårligst margin, forklar hva som skiller dem fra de tre beste, og lag en enkel graf. List forutsetningene du har lagt til grunn.»
Kritikk: «Hvilke andre forklaringer finnes på det samme mønsteret?»
Overlevering: tre setninger i ledermøtet, ikke tolv lysbilder.

Legg merke til at ingen av instruksene er lange eller spesielt smarte. De er spesifikke, de sier hva som ikke skal med, og de ber om usikkerheten.

Uke 3 er den viktigste, og den har et navn som er verdt å bruke: kontekstgjeld. Det er alt som bare finnes i hodene til folk, i private chatter og i mapper ingen andre finner. Før AI kostet den gjelden deg litt tid hver gang noen sluttet. Nå koster den deg hver gang du spør om noe, fordi assistenten er nøyaktig så klok som det dere faktisk har skrevet ned.

Det er også den mest presise beskrivelsen av hva «vibe working» krever av deg. Ikke bedre instrukser. Bedre arkiv.

1. Du starter med agenten. Agenter og automatisering høres mest imponerende ut, men krever lisens, oppsett og ofte penger per kjøring. Chat, research, notatbok og et tekstbehandlingsprogram dekker overraskende mye før du trenger mer.
2. Du ber om «en tekst om X». Uten mottaker, lengde, format og hva som ikke skal med, får du gjennomsnittet av internett. Det leses som det også.
3. Du limer inn det du ikke ville sendt på e-post til feil person. Kontrakter, personopplysninger, priser. Sjekk hvilken konto du står i før du limer.
4. Du stoler på følelsen av fart. Mål noe. Antall runder, tid til brukbart utkast, hvor ofte du skrev om alt likevel.
5. Du lar referatet være fasit uten å lese det. Et sammendrag er et utkast. To minutter fra møtelederen gjør det til dokumentasjon.
6. Du bruker fire verktøy til samme oppgave. Da bruker du mer tid på å flytte tekst enn på arbeidet. Velg ett sted oppgaven bor.
7. Du måler feil ting. «Timer spart» er nesten umulig å måle ærlig. Spør heller: hva leverte vi denne måneden som vi ikke kunne levert i fjor?