Tre land øver på at Microsoft blir borte. Bør du?

Denne artikkelen bygger på det landene selv har publisert i 2025 og 2026: pressemeldingen fra det sveitsiske forbundskanselliet fra september 2026, det danske digitaliseringsministeriets overgang til LibreOffice, NOS sin egen kartlegging av nederlandske domener fra januar 2026, Microsofts egne europeiske løfter og Microsofts egen dokumentasjon om hva som skjer med dataene dine når abonnementet tar slutt. Til slutt står Norge: hva Stortinget faktisk gjorde i mai 2026, og hva en bedrift med fem ansatte bør gjøre med det.

I februar 2025 innførte USA sanksjoner mot sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen. I mai meldte flere medier at Microsoft-kontoen hans var utilgjengelig, og at han hadde flyttet e-posten til en sveitsisk leverandør. Microsoft har avvist at selskapet stanset eller suspenderte tjenester til domstolen.

Hva som teknisk skjedde er fortsatt omstridt. Det som ikke er omstridt, er at domstolen i oktober 2025 bekreftet at den går over til openDesk, et åpent kontorverktøy utviklet av det tyske senteret for digital suverenitet. Når en institusjon bytter ut hele kontorpakken sin, er det ikke fordi et program var tregt.

Microsoft svarte i april 2025 med fem europeiske løfter. Det viktigste for denne artikkelen: hvis selskapet noen gang blir pålagt av en regjering å stanse skytjenester i Europa, lover de å bestride pålegget med alle tilgjengelige rettsmidler, og løftet skal være juridisk bindende i kontraktene med europeiske myndigheter. De lover også europeisk styre for de europeiske datasentrene og en kopi av kildekoden i et hvelv i Sveits.

Les det løftet én gang til. Det sier at Microsoft vil kjempe imot. Det sier ikke at Microsoft kan la være å adlyde. Det er nettopp den forskjellen europeiske myndigheter har brukt halvannet år på å ta inn over seg.

Test selv: finn fram lisensavtalen din og se etter hva som skjer med tilgangen hvis abonnementet stanses. Finner du ikke avtalen på fem minutter, er det i seg selv et svar.

Den 2. september 2026 kunngjorde det sveitsiske forbundskanselliet et program for en digitalt suveren arbeidsplass. Rundt 3 000 medarbeidere i særlig kritiske prosesser skal kunne bruke åpen kontorprogramvare fra slutten av 2027. Første fase er anslått til rundt 9 millioner sveitserfranc.

Forut for vedtaket lå en mulighetsstudie der 172 ansatte fra flere departementer testet løsningen i praksis. Dokumentbehandling, filarkiv, samhandling, e-post og kalender fikk godkjent. Store videokonferanser gjorde det ikke. Det er en ærlig konklusjon, og den er verdt mer enn en seiersmelding.

Det avgjørende står i pressemeldingen: løsningen skal driftes ved siden av Microsoft 365, og den kan gi et vesentlig bidrag til en nødløsning, for eksempel hvis Microsoft 365 faller ut. Sveits kjøper altså ikke et nytt kontorverktøy. De kjøper muligheten til å klare seg uten det gamle.

Test selv: hvis e-posten din var utilgjengelig i tre dager, hvordan ville du nådd de ti viktigste kundene dine? Har du telefonnumrene deres et sted som ikke er den samme kontoen, har du allerede en liten reserveutgang.

Det danske digitaliseringsministeriet kunngjorde sommeren 2025 at de gikk fra Microsoft 365 til LibreOffice. Planen var at halvparten av de ansatte skulle være over i løpet av sommeren, resten utover året. Danmarks to største kommuner, København og Aarhus, har varslet at de skal trappe ned sin egen Microsoft-avhengighet.

Danskene har vært tydelige på hva de ikke gjør. De kaster ikke ut Windows samtidig, og de har sagt at de vil ta i bruk Microsoft-verktøy igjen midlertidig hvis noe kritisk skulle stoppe opp. Det er ikke en svakhet ved planen. Det er grunnen til at planen kan gjennomføres i det hele tatt.

For en liten bedrift er dette den mest kopierbare tilnærmingen av de tre. Du bytter ikke alt. Du bytter det som er lettest å bytte, lærer hva det koster i praksis, og beholder muligheten til å snu.

Test selv: åpne det viktigste tilbudsdokumentet ditt i LibreOffice eller Google Dokumenter. Ser det fortsatt riktig ut? Svaret forteller deg hvor låst malene dine egentlig er.

I januar 2026 gikk NOS gjennom DNS-oppslagene til 16 500 nederlandske domener innen offentlig sektor, helse, utdanning og kritisk infrastruktur. De sporet hvem som faktisk svarer for e-post, navnetjenere og nettsider. To av tre domener var koblet til minst én amerikansk skytjeneste. Microsoft alene hadde 49 prosent.

Det nederlandske parlamentet har i flere runder bedt regjeringen redusere avhengigheten, og regjeringen utreder en egen suveren statssky for data som ikke bør ligge i vanlig offentlig sky. Diskusjonen der går fortsatt på tempo og virkemidler, ikke på om problemet finnes.

Grepet som er verdt å stjele er selve kartleggingen. Nederlenderne spurte ikke folk hva de trodde de brukte. De slo det opp. Det kan du også.

Test selv: skriv ned de ti systemene bedriften din ikke klarer en uke uten. For hvert av dem: hvem eier kontoen, hvem betaler, og hvor ligger dataene? De fleste stopper på spørsmål to.

Her er det lett å tro at Norge har landet noe. Det har vi ikke. Et representantforslag om digital suverenitet ble behandlet våren 2026. Komiteen la fram én konkret tilrådning: at regjeringen skulle kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land løpende, med første rapport til Stortinget innen utgangen av 2026.

I voteringen den 8. mai 2026 falt alt. Ingen av de 21 mindretallsforslagene fikk flertall, og heller ikke komiteens egen tilrådning. Ifølge Altinget trakk SV støtten til kartleggingsforslaget da budsjettkonsekvensene ble kjent. Saken endte altså uten vedtak, ikke fordi noen mente problemet var oppdiktet, men fordi ingen ble enige om regningen.

Regjeringens eget svar har pekt i samme retning: en lukket, statlig skytjeneste er vurdert som det dyreste alternativet. Det er et reelt argument, og det er verdt å ta med seg når noen selger «suverenitet» som et produkt du kan kjøpe.

Konsekvensen for deg er enkel: ingen kommer til å ordne dette for små bedrifter. Det finnes ingen norsk ordning på vei, ingen tilskuddspott og ingen frist. Det som finnes, er en ny rettighet på vei inn fra EU.

Ingen av disse krever at du bytter leverandør. De gjør bare at du kan, hvis du en dag må.

1. Eie domenet selv. Logg inn hos domeneregistraren og sjekk at bedriften står som eier, med en e-postadresse som ikke ligger på det samme domenet. Dette er det billigste og viktigste grepet på hele lista.
2. Ta én ekte eksport. Last ned e-post, filer og kontakter i et format du kan åpne uten abonnementet. Gjør det én gang, og noter hvor lang tid det tok.
3. Ha én kopi utenfor kontoen. En kryptert disk i et skap eller en annen leverandør. En sikkerhetskopi som deler innlogging med originalen er ikke en sikkerhetskopi.
4. Skille e-post og pålogging. Hvis alle tjenestene dine logges inn med den samme e-postkontoen, faller alle samtidig. En egen administratoradresse hos en annen leverandør koster noen få kroner i måneden.
5. Skriv ned de ti viktigste systemene. Ett ark: hva det gjør, hvem som eier kontoen, hva det koster, hvor lang oppsigelse. Dette er nederlendernes grep i miniatyr.
6. Test ett alternativ i det små. Åpne malene dine i LibreOffice. Prøv en europeisk e-postleverandør på en sidegren av virksomheten. Du lærer mer på én uke enn av ti leverandørpresentasjoner.
7. Sett en dato. Ett årlig punkt i kalenderen der du gjentar eksporten og oppdaterer arket. Uten dato blir dette aldri gjort.

Test selv: sett på en stoppeklokke og hent ut all e-posten din som fil. Tok det under en time, har du en exit. Tok det lengre, eller fant du ikke ut hvordan, har du et svar verdt å gjøre noe med.

1. Mandag: logg inn hos domeneregistraren og sjekk hvem som står som eier av domenet.
2. Tirsdag: skriv arket med de ti viktigste systemene. Én linje per system.
3. Onsdag: start én full eksport av e-post og filer, og noter hvor lang tid den tok.
4. Torsdag: legg kopien et sted som ikke deler innlogging med originalen.
5. Fredag: opprett en administratoradresse hos en annen leverandør, og bruk den som gjenopprettingsadresse.
6. Neste måned: åpne malene dine i et alternativt kontorprogram og se hva som brekker.
7. Sett datoen: ett punkt i kalenderen om tolv måneder som heter «gjenta dette».

Trenger du hjelp til eksporten, domenet eller oppsettet av en kopi utenfor skyen, er det en liten og konkret jobb en IT-bedrift kan gjøre på noen timer.